Brev til en kunstner
Tove, jeg sitter langt borte fra deg. Har aldri sett deg eller hørt din stemme. Og endog: Tove, du er kommet inn i min skrivestue i Skåne et sted i Syd-Sverige, og du har vist en verden av lykke for meg. Hvor inderlig vel skulle jeg ville ta raskete vei og flytte inn i din magiske verden av skjønnhet
og mektighet og vennlighet.
Du er kunstner som kan gjøre hvem som helst henført. Jeg ser det så vakre huset i et forklaret lys, og jeg ser andre steder å bo og g jemme seg i, og å se ut g jennom et vindu og se landskapet, som er fjell og øyer, som er naturens under og poesi og magi.
Jeg er også Midtsommerjentene som ved stranden og ved fjellets fot venter på den hellige midtsommernatten og det forbudte eller tillatte eventyr.
Dette er et brev til en kunstner, Tove Hov Jacobsen, bosatt i Nordland i Norge, og jeg lengter inn i din verden av bilder og skjønnhet. Lykkelig blir jeg også av et bilde som heter ”Valmuer mot fjell”. Dette store og enkle, det nakne fjellet, og de lysende valmuene gir mitt liv næring.
Så til en av dine bilder som jeg akkurat nå har sett, og som jeg kjenner en ren, ekte kjærlighet til: ”Du kan fly” heter det.
Kvinnen, den blonde, vakre, i blå kjole løfter armene sine som til flukt. Fly ikke bort men fly inn i min drøm. Bli der og gi meg trøst ennå i noen dager.
Så lykkelig vakkert er ditt maleri at jeg må skrive dette brevet til deg. Du har med dine malerier gitt meg enda en dag og en natt av den nordiske sommerens evige under.
Disse linjene er skrevet ned i et kjølig Sverige som ser en strime av lys fra deg.
Hilsen
Stig Åke Stålnacke
Kunstkritiker
Medlem of AICA
(Internasjonal Art Critic Association)
|
